Hvilket år er det? Slik telles årene i kalenderen

Akkurat nå, i 2026, skriver vi år 2026 etter vår tidsregning, det samme som e.Kr. Tallet forteller hvor mange år som har gått siden det året middelalderens lærde regnet seg fram til for Jesu fødsel. Men hvorfor begynner tellingen akkurat der, hvorfor finnes det ikke noe år 0, og hva betyr forkortelsene f.Kr. og evt. som dukker opp i historiebøker? Her er svaret på hvilket år det er, og hele systemet bak tallet.

Hvilket år er det nå?

I 2026 er vi i år 2026 etter vår tidsregning. På norsk forkortes det evt., og den eldre formen er e.Kr., «etter Kristus». Et kalenderår løper fra 1. januar til 31. desember, så årstallet skifter ved midnatt på nyttårsaften og står fast resten av året.

Vil du vite hvilken uke eller ukedag en bestemt dato lander på innenfor året, er det en egen regning. Selve årstallet er derimot det enkleste punktet i kalenderen: det er ett tall som gjelder for alle de 365 dagene (366 i et skuddår). Resten av denne guiden forklarer hvor det tallet kommer fra.

Hvor kommer årstallet fra?

Årstallet stammer fra en munk i Roma på 500-tallet. Dionysius Exiguus regnes som opphavsmannen til den kristne kronologien, forteller Store norske leksikon, og han døde omkring år 550. Han knyttet starten på tellingen til Jesu fødsel slik den ble beregnet i kristen tid, og satte utgangspunktet til 25. desember i året 753 etter Romas grunnleggelse.

Store norske leksikon oppsummerer regelen kort: «År 1 er satt til tidspunktet for Jesu fødsel slik det ble beregnet i kristen middelalder.» Systemet ble ikke enerådende i Europa før på 900-tallet. Fra år 1 telles årene oppover til i dag, mens årene før startpunktet telles bakover. Det er denne rekken vi fortsatt følger, og 2026 er rett og slett nummeret dette året har fått i den.

Finnes det et år 0?

Nei. I den vanlige nummereringen går år 1 før vår tidsregning rett over i år 1 etter vår tidsregning, uten et nullår imellom. Det henger sammen med hvordan munkene tenkte: årene ble talt som første, andre og tredje år etter et startpunkt, og et «nulte år» gir ikke mening i en slik rekke.

Fraværet av et år 0 har en praktisk følge. Når du skal regne avstanden i år over skillet mellom fvt. og evt., kan du ikke bare legge sammen de to tallene. Store norske leksikon oppgir tommelfingerregelen at antall år mellom et år fvt. og et år evt. ofte beregnes som fvt.-år pluss evt.-år minus 1. Det samme ene året som mangler, er grunnen til at det 21. århundre begynte i 2001 og ikke i 2000. Et år 0 finnes bare i en egen astronomisk nummerering, der årstallene også kan være negative.

f.Kr., e.Kr. og «vår tidsregning»

To forkortelsespar beskriver de samme årene. Det eldste er f.Kr. og e.Kr., «før» og «etter Kristus», mens det nyere paret er fvt. og evt., altså «før» og «etter vår tidsregning». Begge teller likt; de er bare ulike navn på det samme startpunktet.

Forskjellen ligger i registeret. Fordi fvt. og evt. regnes som mer livssynsnøytrale, er de vanlige i faglitteratur, mens f.Kr. og e.Kr. er mer utbredt ellers, opplyser Store norske leksikon. Du møter derfor «500 fvt.» i en ny lærebok og «500 f.Kr.» i en eldre tekst om nøyaktig det samme året. I dagligtale dropper de fleste forkortelsen helt, siden et firesifret årstall som 2026 uansett ligger i vår egen tid.

Stemmer årstallet med Jesu fødsel?

Ikke helt. Beregningen fra 500-tallet traff ikke blink, og historikere plasserer i dag Jesu fødsel noen år tidligere enn år 1. Store norske leksikon oppgir at Jesus ble født mellom år 6 og 4 fvt. og døde mellom år 28 og 33 evt., og legger til at «fødselsåret kan heller ikkje bestemmast nøyaktig».

Følgen er et lite paradoks: etter dagens anslag ble Jesus født noen år «før Kristus». Det rokker likevel ikke ved kalenderen. Årstallet er en konvensjon vi har blitt enige om å regne fra, ikke en astronomisk målt størrelse, og hele verden bruker nå den samme rekken til datoer, avtaler og historie. En liten feil i det opprinnelige regnestykket forandrer ingenting på at dette året heter 2026.

Norge byttet kalender i 1700

Årstallet og dagene i kalenderen har hver sin historie. Da den gregorianske kalenderen ble innført i Norge i 1700, ble dagen etter 18. februar til 1. mars, og elleve datoer forsvant fra det året. Reformen rettet bare opp et etterslep i dagtellingen som den eldre julianske kalenderen hadde samlet opp.

Selve årstallet ble ikke rørt. Året var 1700 både før og etter hoppet, for reformen flyttet datoene innenfor året uten å endre nummeret på året. Den som leser gamle kirkebøker, møter likevel merkene «g.s.» for gammel stil og «n.s.» for ny stil på datoer rundt skiftet, mens årstallet står trygt i begge systemer. Det er en nyttig påminnelse om at «hvilket år» og «hvilken dato» er to atskilte spørsmål.

Andre kalendere teller annerledes

Vår tidsregning er ikke den eneste. Flere kalendere er i bruk parallelt, og de teller fra hvert sitt utgangspunkt, så det samme kalenderåret bærer ulike tall.

Den islamske kalenderen teller fra utvandringen fra Mekka til Medina i 622, «som er år én ifølge hijri-kalenderen». Fordi det islamske året er et måneår på 354 dager, forskyver det seg ti eller elleve dager bakover mot solkalenderen hvert år, så to hijri-år kan dele ett av våre. Den jødiske kalenderen angir «verdens alder» som antall år fra en tradisjonell skapelse høsten 3761 fvt., og nyåret rosh hashana faller om høsten. Den kinesiske kalenderen navngir året etter et dyretegn i stedet for et løpenummer.

Ofte stilte spørsmål

Hvilket år er det nå? I 2026 er vi i år 2026 etter vår tidsregning (evt.), det samme som e.Kr. Årstallet skifter ved midnatt mellom 31. desember og 1. januar.

Hva betyr evt. og fvt.? Evt. står for «etter vår tidsregning» og fvt. for «før vår tidsregning». De dekker nøyaktig de samme årene som e.Kr. og f.Kr., men regnes som mer livssynsnøytrale.

Hvorfor finnes det ikke et år 0? Fordi årene ble talt som første, andre og tredje år etter et startpunkt. År 1 fvt. følges rett av år 1 evt., og det manglende nullåret er grunnen til at et århundre begynner i et år som slutter på 01.

Ble Jesus født i år 1? Trolig ikke. Store norske leksikon plasserer fødselen mellom år 6 og 4 fvt. Beregningen fra 500-tallet bommet med noen år, men årstallet vårt regnes fortsatt fra det opprinnelige startpunktet.

Endret årstallet seg da Norge byttet kalender i 1700? Nei. Byttet flyttet datoene, slik at dagen etter 18. februar ble 1. mars, men året forble 1700 hele veien.

Hovedpunkter

• I 2026 er vi i år 2026 etter vår tidsregning (evt.), som er det samme som e.Kr.
• Tellingen ble satt opp av munken Dionysius Exiguus på 500-tallet og knytter år 1 til en beregnet fødsel for Jesus.
• Det finnes ikke noe år 0: år 1 fvt. følges rett av år 1 evt., og det forskyver blant annet starten på hvert århundre med ett år.
• Fvt./evt. og f.Kr./e.Kr. teller likt; de nøytrale formene er vanligst i faglitteratur.
• Islamsk, jødisk og kinesisk kalender teller fra egne utgangspunkt, så det samme året bærer ulike tall.
• Vil du finne ukedag, ukenummer eller dager til en dato i inneværende år, samler Norsk Kalender hele kalenderen på ett sted.